søndag 1. mars 2009

Den globale verden er som en sau

"Dårlige tider er helt naturlig" er tittelen på en artikkel i Aftenposten i dag, 1. mars. Artikkelen handler om teoriene vi bruker for å forstå verden rundt oss. Ingenting er så praktisk som en god teori er det noen som har sagt. Uten en teori som sier hva som skjer når vi setter beina på golvet og beveger oss ut av sengen om morgenen ville vi sannsynligvis ikke ha turt å stå opp. Det gikk bra i dag også...

Spørsmålet som reises i Aftenposten er om den globale finanskrisen kan forklares med evolusjonsteori.

Professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo beskriver to hovedretninger der evolusjonsteori har hatt innflytelse på sosialøkonomisk teoriutvikling: "-Den ene kalles evolusjonær spillteori og dreier seg mest om utviklingen av normer, kultur og institusjoner i samfunnsøkonomien. Den andre kan kalles schumpetertradisjonen, og dreier seg blant annet om teknologi-utvikling og konjunktursvingninger. Deler av finanskrisen kan kanskje analyseres som en form for evolusjon, der finansielle innovasjoner, som blant annet hadde som hensikt å komme unna bankreguleringer i USA, viste seg å være svært dårlige etter hvert som en økende del av systemet benyttet seg av innovasjonene. Dette har ingen direkte betydning for hvordan bankene innretter seg, for eksempel. Evolusjonsteori kan hjelpe oss til å forstå det som skjer, men den er ikke avhengig av at aktørene selv kjenner mekanismene. Men hvordan ulike tiltak påvirker valg av forretningsstrategier og innovasjoner, bør kanskje være en klarere ledetråd i politikkutformingen, krisepakker og lignende."

I artikkelen brukes også kompleksitetsteori som en tilnærming for å forstå hvordan kollaps i en Bank i USA kan ramme hele verdensøkonomien. Kompleksitetsteori eller kompleks systemteori er en tverrvitenskapelig tilnærming for å forstå bedre fysiske, biologiske, økologiske, digitale og sosiale systemer og sammenhengen mellom dem. Komplekse systemer kjennetegnes av:
- hierarki i form av mange varierte deler i helhet (Helheter som igjen er deler i større helheter.)
- høy grad av varierte linker mellom delene
- høy grad av gjensidig avhengighet mellom delene
- konstant endring og utfoldelse over tid(evolusjon)
- deler som tilpasser seg eller endrer sine lokale omgivelser
- delene har begrenset input fra helheten i systemet.
Eksempler på komplekse systemer er verdensmarkeder, biotoper, Internett, maurtuer, organisasjoner, menneskekroppen, nasjonalstaten og EU-

Øyvind Vada og Petter Braathen, som tar doktorgrad på evolusjon, pragmatisme og kompleksitetsteori anvendt på sosiale systemer, sammenligner verdensøkonomien med en sau: "-Hvis vi fjerner et av sauens organer, for eksempel en nyre, hva skjer: Jo, hele sauen dør. Slik er det økonomiske systemet også. –Hvis noe går virkelig galt et sted, som at en bank i USA kollapser, så rammer det hele den økonomiske organismen. Det økonomiske system har gjennom evolusjon vokst til å bli for komplekst, for sammenkoblet til å motstå denne type systemiske endringer".

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om lederskap i krisetid der jeg argumenterer for bruk av kompleksitetsteori for å gjøre oss bedre rustet til å møte lederutfordringer i en global verden. Dersom det blir vanskeligere å planlegge må vi bli flinkere til å ha beredskap for-, og evne til å håndtere det som skjer uansett hva det måtte være. Et slikt perspektiv utfordrer forestillingen om sterke bedriftskulturer hvor alle drar i samme retning mot samme visjon. Forskjellighet og uenighet, ja til og med konflikter blir viktige forutsetninger for utvikling. Det er samspillet mellom mennesker og kvaliteten på relasjonene som blir avgjørende. Den mest etterspurte leder-kompetansen blir dermed relasjonskompetanse eller evnen til sammen med sine medarbeidere å lede under usikkerhet og stole på at man kan håndtere de problemstillingene som dukker opp gjennom den daglige kommunikasjonen mellom de som jobber i virksomheten

Som Kalle Moene sier det i dagens Aftenposten: "-Måten man forstår ting på, handler om måten man rammer de inn på, og det er viktig å ha flere forståelsesrammer når man står overfor kompliserte problemer. I kampens hete har man ikke tid til å sette seg inn i dette, så det gjelder å ha gjort det på forhånd". Kanskje USAs tildligere sentralbanksjef Alan Greenspan skulle ha tenkt på det for 40 år siden....

Teorier er ikke virkeligheten, men en måte vi har valgt å beskrive den på. Det er noe å tenke på...

1 kommentar:

  1. Økonomenes akademiske verden er meget motstansdykig mot nye ideer. Evolusjonsteori og kompleksitetsteori er ikke nye tanker sprunget ut av finanskrisen.
    Prof W. Brian Arthur er kanskje den som har kjempet mest for disse ideene. I 1997 var han medforfatter avThe Economy as an Evolving Coplex system II. Da hadde han I neste 20 år kjempet mot klassisk økonomi. I denne kampen ble han belønnet med den prestisetunge Schumpter Prize i 1990 for teorien om økende utbytte, som bryter med klassisk økonomisk teori.
    I disse tider er det også grunn til å lese talen ”The End of Certainty in Economics”, som han holdt på Einstein meets Magritte konferansen i 1994, gjengitt i The Biology of Business, 1999. Her viser han med simuleringsmodeller at klassisk økonomi ikke forklarer aksjemarkedet, og at pris i aksjemarkedet generelt ikke er forutsigbar eller kan beregnes. Aktørenes forventninger og forventninger til andre aktørers forventninger osv i det uendelige påviker resultatet. Aktørene bruker derfor induksiv rasjonalitet, handler basert på erfaring, altså evolusjon. Så hvis alle aktørene tolker lik erfaring likt blir aksjemarkedet som en saueflokk.
    Klassisk økonomi prøver å bruke deduktive forklaringsmodeller, men det er bare matematkken som en ekte deduktiv, alle andre vitenskaper, også økonomi, er evolusjonære, nye teorier erstatter gamle.


    Tore Taraldsvik

    SvarSlett