Forskningsrådets rolle bør tydeliggjøres og forsterkes

I et debattinnlegg i Aftenposten 2. januar, sier Professor Erling Moxnes ved UiB: Legg ned forskningsrådet. Moxnes mener at forskningsmidler heller bør tildeles forskere basert på hva de historisk har fått til, enn på hva de gjennom en proposal/søknad kan sannsynliggjøre at de vil få til i fremtiden. Moxnes får svar på tiltale fra Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallèn som sier at Forskningsrådet sikrer forskningskvaliet i et motinnlegg i samme avis 6. januar. Hallèn og Moxnes duellerer om samme sak i NRKs Dagsnytt atten 5. januar.

Nest siste debattinnlegg om Forskningsrådet skjebne kom onsdag denne uken der Nils Chr. Stenseth under overskriften Forskningsråd nødvendig sier at man vanskelig kan tenke seg en forskningsnasjon uten et Forskningsråd. Problemet er hvordan penger til forskning fordeles. Stenseth kommer i sitt innlegg med et godt råd der han (basert på et banebrytende debattinnlegg fra Paul Chaffey og meg) sier at "Regjeringen bør derfor lytte til rådet fra Inge Jan Henjesand og Paul Chaffey (Aftenposten 4. januar): Bruk mye mer ressurser på norsk forskning enn hva som brukes i dag: Da vil vi virkelig bli internasjonalt attraktive"

Det siste innlegget kom på NHOs årskonferanse der min tidligere kollega professor Arne Jon Isachsen ved BI i sitt foredrag Hva nå, lille land? sluttet med å si at han var enig i at Forskningsrådet burde nedlegges.

For noen år siden deltok jeg i en referansegruppe for et prosjekt om finansiering av grunnforskning i Norge ledet av daværende Statssekretær Bjørn Haugstad. Jeg argumenterte der for at forskning i dagens system enkelt bør finansieres på to måter:

Kunnskapsdepartementet finansierer universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter basert på finansieringsmodeller som premierer "det man kan dokumentere at man har fått til". Dette blir enda mer relevant nå som også forskningsinstituttene har fått sin finansieringsmodell. Grunnforskningen og "den frie forskningen" sikres best gjennom et tilstrekkelig nivå på finansiering gjennom denne kilden. Dette betyr at det blir institusjonenes ledelse som må ansvarliggjøres og foreta prioriteringer i egen institusjon for bruk av denne finansieringen.

Forskningsrådet finansierer universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene basert på "hva man gjennom søknader som underlegges internasjonale fagfellevurderinger kan sannsynliggjøre at man vil få til". Det å skrive en god søknad om finansiering av et forskningsprosjekt, stort eller lite, er i seg selv en kvalitetssikring og prosessen ligner i dag veldig på det å skrive en artikkel som man ønsker publisert i anerkjente internasjonale fagtidsskrifter.

Forskningsrådets rolle bør tydeliggjøres og forsterkes. Debatten om Forskningsrådet bør heller omhandle hvor godt det fungerer, og hvilken rolle Forskningsrådet bør ha i forhold til andre virkemidler som f.eks. Innovasjon Norge

Jeg har selv opplevd å få avslag på søknader jeg har skrevet til Forskningsrådet og må innrømme at det i de fleste tilfeller skyldes at jeg nok ikke hadde en god nok ide om hva jeg ønsket å få til. Kanskje det var derfor jeg valgte en annen karriere enn å bli forsker. Det er imidlertid mulig Norge har gått glipp av en Nobelpris.......