Hemmeligheten i all ledelseskunst

I fredagens Dagens Næringsliv (5. desember) hadde mine tidligere kollegaer, professorene Bård Kuvaas, BI og Rune Lines, NHH et debattinnlegg om ledelse der de hevder at: "I moderne norsk arbeidsliv får en leder så mye makt som han eller hun fortjener basert på andre meritter enn plassering i et hierarki". De avslutter et velskrevet innlegg med følgende kloke ord: "Ledelsesmodeller basert på en utopi (for noen) hvor lederne vet bedre og hvor ordrer gjennomføres med entusiasme er en oppskrift for å produsere svake beslutninger, uønsket avgang og lederforakt"

For noen år siden gikk jeg på Solstrandprogrammet. Her kom jeg over sitatet fra Søren Kierkegaard som du finner nederst på bloggen min. Sitatet er hentet fra "Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed" skrevet i 1848 og utgitt i 1859.

Jeg har sagt at sitatet dekker "alt du trenger å vite om ledelse". Nå skjønner selvfølgelig også jeg at ledelse består av mer enn hva Søren Kierkegaard skrev i et avsnitt for 150 år siden. Jeg tror imidlertid at ledelse, særlig i det vi i Abelia kaller framtidens kunnskapsbedrifter, forutsetter at man som leder liker å omgi seg med medarbeidere som er flinkere enn seg selv, og at man liker å gjøre disse enda bedre. Den danske forskeren Helle Hedegaard Hein ved Handelshøyskolen i København har beskrevet disse medarbeiderne som primadonnaer.

Vi trenger flere primadonnaer i framtidens kunnskapsbedrifter dersom Norge skal hevde seg som en liten åpen økonomi den globale konkurransen!

Ledelse av primdonnaer krever imidlertid mye av lederen, som jeg tror i fremtiden i større grad må ha en personlighet, og personlige ferdigheter som gir trygghet i lederrollen. I tillegg må lederen like å omgås med-, og snakke med sine medarbeidere. På mange måter kan man si at lederen må se sine medarbeidere før de ser seg selv. Dette var blant annet tema for Abelias HR-konferanse der vi for et par uker siden satte søkelyset på mellomlederen og hva HR funksjonen kan gjøre for å støtte denne.

For meg har sitatet fra Kierkegaard blitt et slags ideal for hvordan jeg ønsker å bli oppfattet som leder. Jeg er den første til å innrømme at det ikke er lett, og jeg har ofte tenkt at jeg i ettertid skulle ha håndtert situasjoner jeg har vært oppe i på andre måter. Jeg synes professorene Lines og Kuvaas setter fingeren på et viktig tema. Inspirert av deres debattinnlegg i DN har jeg derfor skrevet om Kierkegaards sitat slik jeg leser det i en ledelseskontekst

Når man skal lede en medarbeider, få til en forandring eller oppnå et mål, først og fremst må passe på finne medarbeideren der han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all ledelsekunst. En leder som ikke gjør det innbiller seg at han leder. Dersom en leder virkelig skal lede en medarbeider må lederen forstå mer enn medarbeideren, - men først og fremst forstå det medarbeideren forstår. Dersom lederen ikke gjør det er han egentlig bare forfengelig og vil beundres av medarbeideren. All god ledelse begynner med en ydmykelse. Lederen må først ydmyke seg i forhold til medarbeideren han skal lede og dermed forstå at det å lede ikke er å herske, men å tjene, at det å lede ikke er å være den herskesyke men den tålmodigste.

Da er det vel bare å gå ut og praktisere...........