"Det er viktig at ikke alle nå blir så urolige og lar være å bruke penger som normalt, det vil bare forsterke krisen!"

Dette sa Statsminister Jens Stoltenberg i Dagens Næringsliv spalte "Med egne ord" i går, lørdag 29. november. I følge sosialøkonomisk teori er dette riktig anbefaling. Spørsmålet er om budskapet når frem slik at julehandelen ikke forstyrres av det som sies om finanskrise, bedrifter som mangler driftskapital, trusler om konkurs, nedbemanning og oppslag om krakk i boligmarkedet. Jeg er redd Stoltenbergs JA-signal overskygges av alle NEI-signalene vi bombarderes med for tiden. Dessuten må det jo stå ekstra dårlig til når selveste Statsministeren oppfordrer til pengebruk!

Med egne ord oppsummerer Stoltenberg tiltakene regjeringen har satt i verk for å stimulere økonomien. Samtidig slår han fast at det er lite den norske regjeringen kan gjøre for å avhjepe situasjonen for norske bedrifter som mister ordrer og kunder på eksportmarkedenene. I tillegg til tiltak som får bankene til å fungere, sikrer næringslivet tilgang på lån og kreditt og som får rentene ned, nevner Stoltenberg investeringer i infrastruktur som "ekstra milliarder til vei og jernbane, omfattende statlig byggevirksomhet og tiltak for økt byggeaktivitet i kommunene". Stoltenberg påpeker at dette vil gi oss en dobbel gevinst i form av nye skolebygg og bedre veier, samtidig som det gir mange arbeid som i disse dager, ellers ville ha blitt arbeidsledige. Dette er vel og bra, og helt nødvendige tiltak.

Stoltenberg nevner ikke med et ord den infrastrukturinvesteringen som kan gjøre Norge rustet til å møte framtidig internasjonal konkurranse og finanskriser i framtiden.

Økte investeringer i forskning og forskningsmessig infrastruktur kan gjøre Norge til en av de mest attraktuive kunnskapsbaserte økonomier i verden. Soria-Moria erklæringen har dette som ambisjon. Som et av få land i verden har Norge akkurat nå ressurser til å gjøre nettopp dette. Hvorfor gjør vi det ikke?

Jeg tror dessverre vi kommer til å oppleve en ytterligere negativ nedtur i realøkonomien når pessimismen kommer til utttrykk i budsjettene for 2009 i de små og store bedriftene i Norge. Når omsetningsanslagene for 2009 nedjusteres i henhold til hva man ellers ville ha forventet, er det på tide å kutte i kostnadene. Med tanke på hvor vanskelig det var å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse i nesten all virksomhet i Norge for bare et par måneder siden, ville ihvertfall jeg ha vært forsiktig med å kutte i personalkostnadene. For mange er imidlertid dette eneste utvei. Spesielt i kunnskapsintensiv virksomhet der den største leverandørgjelden er personalkostnadene. For mange vil imidlertid de første kuttepostene være forsknings- og utviklingsprosjekter. Både de man har satt i gang innenfor bedriftene i egen regi, og de prosjektene man har i samarbeid med forskingsinstitusjonener ofte delfinansiert fra Forskningsrådet.

Stoltenberg bør altså øke inverstingene i forskning og i forskningsmessig infrastruktur. Dette kan gjøre Norge til et av de mest attraktive landene i verden å etablere og utvikle kunnskapsbasert næringliv. Det handler om mer enn veier, jernbane og svømmebasseng. Han bør sørge for at Norske bedrifter på grunn av finanskrisen ikke sager av grenen de sitter på gjennom underinvesteringer i forskning og utvikling.

Kanskje Stoltenberg skulle ha sagt at det er viktig at ikke alle bedrifter blir urolige og lar være å investere i forskning og utvikling som normalt. Dette vil ikke bare forsterke krisen, men kan sette Norge som kunnskapsnasjon flere år tilbake i tid.

Det er nok ikke nok å si det. Stoltenberg må komme opp med virkemidler som sikrer at investeringene i forskning og utvikling i næringslivet ikke stopper opp, men foretas som normalt.

Nå skal jeg ut og handle julegaver. Tror til og med at gavene blir minst like dyre som i fjor, nå som jeg har fått lov av selveste statsministeren!