Ledelse - så enkelt, og så vanskelig

Nå er det blitt smart å være klok er tittelen på en god artikkel om ledelse i Aftenposten i dag. I følge artikkelen kjennetegnes den kloke leder av: Selvinnsikt og ydmykhet. Lederen forstår seg selv og er bevisst egne svakheter og lederskapets kompleksitet. Trygg moralsk forankring. Lederen inngir tillit og har høy integritet. Ser flere og unike aspekter ved en situasjon. Lederen balanserer ulike mål og hensyn. Orientert mot løsninger, ikke problemer. Lederen holder hensikten klart for seg. God på timing og har godt skjønn.

Jeg har vært så heldig å ha vært leder for svært kompetente medarbeidere i store og små kunnskapsorganisasjoner i snart femten år. I det siste har jeg undret meg over hvorfor det ofte blir påstått at det er så vanskelig å lede kunnskapsarbeidere. I debatten, særlig når det skal velges nye rektorer ved våre universiteter, stilles det ofte spørsmål om kunnskapsarbeidere kan ledes, om de vil bli ledet, og sågar også om de skal ledes. Jeg mener at ledelse, også i ekstreme kunnskapsorganisasjoner, er en overkommelig oppgave. Det handler om å ha reflektert over hva ledelse består av, og i hvilken kontekst ledelse utøves. Da blir det kanskje ikke så vanskelig, eller…?

150 år gammel ledelseskunst
"At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst”. ...........................”al sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse; Hjælperen maa først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe er ikke det at herske, men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den Herskesygeste men den Taalmodigste, at det at hjælpe er Villighed til indtil videre at finde sig i at have Uret, og i ikke at forstaae hvad den Anden forstaaer."

Disse kloke formuleringene er hentet fra Søren Kierkegaard, ”Synspunktet for min Forfatter- Virksomhed”, skrevet i 1848 og utgitt i 1859. Erstatt Kierkegaards hjelpekunst med ledelseskunst, og sitatet gir mening for ledelse i alle typer av organisasjoner. Nå vet selvsagt også jeg at en leders ansvar og arbeidsoppgaver består av mer enn hva en dansk filosof skrev for 150 år siden. Lederen må også kunne organisere, administrere og eie en visjon for hvor organisasjonen skal. God ledelse forutsetter imidlertid at lederen liker å omgi seg med medarbeidere som er flinkere enn seg selv, og at han liker å snakke med dem.

Globalisering, endringsevne og relasjonskompetanse
Globalisering, med raske skift og uforutsigbarhet, og med større konsekvenser av hendelser langt borte, gjør at vi må vi tenke nytt når det gjelder organisasjoner, endring og ledelse. Organisasjoner utvikler seg ikke etter enkle og formulerbare årsakssammenhenger. Det er ofte vanskelig å peke på de reelle årsakene til at en situasjon oppstår, og det er nesten umulig å forutse utviklingen framover. Den globale finanskrisen, der industribedrifter på Raufoss får problemer fordi USAs tidligere sentralbanksjef, Alan Greenspan, hadde tatt feil i 40 år, er et godt eksempel.

Det er ikke lenger slik at kunnskap følger organisasjonshierarkiet. Dagens kunnskapsarbeidere skaffer seg informasjonen de trenger for å gjøre egne vurderinger og valg. Både lederen og organisasjonen må bli flinkere til å ha beredskap for-, og evne til å håndtere det som skjer uansett hva det måtte være. Det er kanskje mer hensiktsmessig å forstå organisasjoner som komplekse systemer, der endring, omstilling og måloppnåelse oppstår som resultat av mønstre som etableres når uavhengige individer i og utenfor organisasjonen interagerer med hverandre. Dette utfordrer forestillingen om sterke bedriftskulturer hvor alle drar i samme retning og mot samme visjon. Forskjellighet og uenighet, ja til og med konflikter, blir viktige forutsetninger for utvikling. Det er samspillet mellom mennesker og kvaliteten på relasjonene som blir avgjørende. Den mest etterspurte lederkompetansen blir relasjonskompetanse. Det er lederens ansvar å sette rammer for samtalene i organisasjonen, delta i samtalene-, og bidra til at temaene i samtalene er relevante for utvikling av organisasjonen.

Gode ledere liker å ha med mennesker å gjøre, de liker å omgi seg med medarbeidere som er flinkere enn dem selv og de liker å involvere seg i dialog med sine medarbeidere. God ledelse handler om å ha en visjon om hvor du skal, og å møte medarbeiderne der disse er for å få dem med på veien. Så enkelt, og så vanskelig er det.

Hvor god er du?
Les gjennom sitatet fra Kierkegaard en gang til og reflekter over din egen lederrolle. Hvor flink er du til å møte dine medarbeidere der de er når du skal få til endring eller omstilling i din organisasjon? Hvor flink er du til å senke skuldrene og lede medarbeidere som er flinkere enn deg selv? Hvor flink er du til å sette rammer for, og involvere deg i samtalene i organisasjonen din? De er der enten du deltar eller ikke!

Den globale verden er som en sau

"Dårlige tider er helt naturlig" er tittelen på en artikkel i Aftenposten i dag, 1. mars. Artikkelen handler om teoriene vi bruker for å forstå verden rundt oss. Ingenting er så praktisk som en god teori er det noen som har sagt. Uten en teori som sier hva som skjer når vi setter beina på golvet og beveger oss ut av sengen om morgenen ville vi sannsynligvis ikke ha turt å stå opp. Det gikk bra i dag også...

Spørsmålet som reises i Aftenposten er om den globale finanskrisen kan forklares med evolusjonsteori.

Professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo beskriver to hovedretninger der evolusjonsteori har hatt innflytelse på sosialøkonomisk teoriutvikling: "-Den ene kalles evolusjonær spillteori og dreier seg mest om utviklingen av normer, kultur og institusjoner i samfunnsøkonomien. Den andre kan kalles schumpetertradisjonen, og dreier seg blant annet om teknologi-utvikling og konjunktursvingninger. Deler av finanskrisen kan kanskje analyseres som en form for evolusjon, der finansielle innovasjoner, som blant annet hadde som hensikt å komme unna bankreguleringer i USA, viste seg å være svært dårlige etter hvert som en økende del av systemet benyttet seg av innovasjonene. Dette har ingen direkte betydning for hvordan bankene innretter seg, for eksempel. Evolusjonsteori kan hjelpe oss til å forstå det som skjer, men den er ikke avhengig av at aktørene selv kjenner mekanismene. Men hvordan ulike tiltak påvirker valg av forretningsstrategier og innovasjoner, bør kanskje være en klarere ledetråd i politikkutformingen, krisepakker og lignende."

I artikkelen brukes også kompleksitetsteori som en tilnærming for å forstå hvordan kollaps i en Bank i USA kan ramme hele verdensøkonomien. Kompleksitetsteori eller kompleks systemteori er en tverrvitenskapelig tilnærming for å forstå bedre fysiske, biologiske, økologiske, digitale og sosiale systemer og sammenhengen mellom dem. Komplekse systemer kjennetegnes av:

- hierarki i form av mange varierte deler i helhet (Helheter som igjen er deler i større helheter.)

- høy grad av varierte linker mellom delene

- høy grad av gjensidig avhengighet mellom delene

- konstant endring og utfoldelse over tid(evolusjon)

- deler som tilpasser seg eller endrer sine lokale omgivelser

- delene har begrenset input fra helheten i systemet.

Eksempler på komplekse systemer er verdensmarkeder, biotoper, Internett, maurtuer, organisasjoner, menneskekroppen, nasjonalstaten og EU-

Øyvind Vada og Petter Braathen, som tar doktorgrad på evolusjon, pragmatisme og kompleksitetsteori anvendt på sosiale systemer, sammenligner verdensøkonomien med en sau: "-Hvis vi fjerner et av sauens organer, for eksempel en nyre, hva skjer: Jo, hele sauen dør. Slik er det økonomiske systemet også. –Hvis noe går virkelig galt et sted, som at en bank i USA kollapser, så rammer det hele den økonomiske organismen. Det økonomiske system har gjennom evolusjon vokst til å bli for komplekst, for sammenkoblet til å motstå denne type systemiske endringer".

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om lederskap i krisetid der jeg argumenterer for bruk av kompleksitetsteori for å gjøre oss bedre rustet til å møte lederutfordringer i en global verden. Dersom det blir vanskeligere å planlegge må vi bli flinkere til å ha beredskap for-, og evne til å håndtere det som skjer uansett hva det måtte være. Et slikt perspektiv utfordrer forestillingen om sterke bedriftskulturer hvor alle drar i samme retning mot samme visjon. Forskjellighet og uenighet, ja til og med konflikter blir viktige forutsetninger for utvikling. Det er samspillet mellom mennesker og kvaliteten på relasjonene som blir avgjørende. Den mest etterspurte leder-kompetansen blir dermed relasjonskompetanse eller evnen til sammen med sine medarbeidere å lede under usikkerhet og stole på at man kan håndtere de problemstillingene som dukker opp gjennom den daglige kommunikasjonen mellom de som jobber i virksomheten

Som Kalle Moene sier det i dagens Aftenposten: "-Måten man forstår ting på, handler om måten man rammer de inn på, og det er viktig å ha flere forståelsesrammer når man står overfor kompliserte problemer. I kampens hete har man ikke tid til å sette seg inn i dette, så det gjelder å ha gjort det på forhånd". Kanskje USAs tildligere sentralbanksjef Alan Greenspan skulle ha tenkt på det for 40 år siden....

Teorier er ikke virkeligheten, men en måte vi har valgt å beskrive den på. Det er noe å tenke på...

Av og til er det best å legge seg helt flat....og krype....

Mine gode kollegaer i NHO har regnet feil. Kristin Halvorsen hadde rett. Å redusere den alminnelige skattesatsen i Norge fra 28% til 26% koster staten, kommunene og fylkeskommunene nærmere 20 milliarder i provenytap, og ikke 11,9 milliarder slik NHO hadde kommet fram til. NHO hadde kun tatt med provenytapet til staten i sine beregninger, og har nå sendt nytt brev til regjeringen der feilen er oppklart. For å motvirke konsekvensene av en svikt i samlet innenlandsk etterspørsel og styrke bedriftenes økonomiske bærekraft, har NHO foreslått en skattelettelse på rundt 10-12 milliarder kroner både til personlige skattytere og bedrifter gjennom å redusere den alminnelige skattesatsen.

Det er menneskelig å gjøre feil. Av og til (eller egentlig i de fleste tilfeller) er det best å legge seg flat når man har gjort en feil, eller kanskje til og med å krype slik en av de største dikterne våre, Jakob Sande har sagt det i diktet "Eg kryp"

Eg kryp for dei store og heilage menn
- for keisar og konge og pave.
Eg dillar på rova for slag og for spenn,
med ryggen min krøkt som ein klave.
Eg bukkar og skrapar for klokkar og prest
som preikar so vent på stolen,
og krøkjer so ryggbeinet knakar og knest,
for bispen med kors på kjolen. -
Og råkar eg fram på ein høglærd mann,
med briller, og skolt utan hår på,
då kryp eg på fire som best eg kann,
og kysser den jord han går på.
Og råkar eg doktor og skrivar og fut, og
lensmenn, og sovorne gutar,
då sig eg ihop som ein vaskeklut,
og djupt meg til jordi lutar.
For eg byggjer mitt liv på eit ord eg fann:
«sæt ei Eder op mot det Onde.»
So krøkjer eg rygg for den mektige mann
so djupt som ein skattetyngd bonde. –

Jakob Sande: «Dikt i samling» - (Opprinnelig fra «Svarte næter») Gyldendal Norsk Forlag 1965